Min morfar Isak Isaksson Tiensuu

Tornedalsk utvandring til Nord-Norge av Knut Knutsen

Mine besteforeldre på farssiden var døde da jeg ble født, og min mormor døde da jeg var 2 år gammel.

Min morfar - Isak Isaksson Tiensuu - som jeg husker godt, var en ekte Tornedaling. Han innvandret til Norge fra Armasjârvi i 1870 ifølge boken "Från Tornedalen til Nord-Norge" og døde 1939.

Men også min farsside kom fra Tornedalen. Farmors og farfars stamfar var Knud Olsson Kven (Qven) født i 1686 antagelig i Torneå-traktene og død i 1759. Han innvandret til Alta i Finnmark, Norge i 1721. Det er skrevet meget om ham, og mange sagn om han hørte jeg som barn i Alta .De fleste overdrev nok litt. I 1990-årene skrev imidlertid professor Jens Petter Nielsen ved Universitet i Tromsø, boken "Altas historie". Gjennom sitt arbeid i arkivene, særlig i København, dokumenterte og skrev han ned historien om Knud. Spesielt omtalt er Knuds reise til Kongen i København, hvor Knud fikk audiens, før han dro tilbake til Alta. På turen som varte fra sommeren 1747 til høsten 1748 var Knud innom Stockholm hvor hans pass er stemplet 8. november 1747.

Min farfar var tip-tip-oldebarn av Knud Olsson Kven. Min farmor stammet også fra Knud. Hun var tip-tip-tip oldebarn av ham, så jeg er Tornedaling både på min farfar og min farmors side. Når min morfar i tillegg kom fra Armasjãrvi, Hietaniemi til Hammerfest, så må jeg nok være en ekte Tornedaling.

Morfar

Min morfar Isak Isaksson Tiensuu var født i 1848 på gården Paavola i Orjasjãrvi by. Fire år gammel flyttet familien til Armasjãrvi. På Tiensuu gård slo de seg ned, og faren ble bonde og tok gårdens navn, men ble også kalt Hãger. Moren het Magdalena og faren Isak Mukkavaarre Paavola.

Hvordan barneårene var, vet jeg ikke. På foto som jeg har sett av stedet der gården lå, var landskapet veldig vakkert. Men harde år lå like foran familien Som 13-åring i 1861, mistet Isak sin far ved en drukningsulykke. Hans mor ble igjen med seks barn, alle under tjue år.

Hvordan livet ble når man måtte på kår, kan en tenke seg, og etter hvert som barna ble gamle nok, forsvant de ut av hjemmet. Selv om landskapet var skjønt, krevde livet noe annet.

Moren ble boende på Tiensuu hele sitt liv og døde i 1908 som "fattighjon". Hun var født Johansdatter Niska i 1842.

Morfar var i Norge i 1868-70, men utvandret først fra Armasjãrvi i 1870. Året etter skal han ha vært hjemme igjen, antagelig for å ordne opp i kårkontrakten for sin mor, og han skal også ha vært der i samme ærend noe senere, ifølge min mor. Svenske kilder sier at han utvandret til Amerika i 1873. Isak returnerte til Hammerfest, Norge i 1880/81 og giftet seg i Hammerfest i 1883 med Eva Sofie Thomassen.

Morfar i Amerika

Fra hans tid i Amerika fortalte min mor, at han var med på å bygge jernbane mellom USA og Canada. Historier om vakthold og angrep av indianere var spennende å høre fra min mor. Men det jeg husker best er det han fortalte om "hvitt" brød. Det smakte fortreffelig. I Hammerfest kjente man i hans tid, lite til hvetemel og det var vel mest rugbrød det gikk på. Som barn smakte selv jeg veldig sjelden loff.

Morfar og mormor slo seg ned i Hammerfest

Eva Sofie Thomassen fra Alta som han var gift med var født 1854 og døde 1929.

Deres hjem var meget enkelt. Til å begynne med leide de seg et sted å bo, men i 1894 bygde de sitt eget hus. Det var 6,40 meter langt og 4,75 m bredt, altså 30,4 kvadratmeter. Det bestod av kjøkken, stue og gang. Huset stod med den korteste siden til gaten. Huset som var 3,50 meter høyt, hadde to mindre rom på loftet som ble leid ut. Trappen gikk på utsiden av huset. Det ble tatt opp et lån på kr 1.000 da huset ble bygd. Lånet ble gjort opp i 1941 av min mor etter 94 terminer. Huset ble taksert til kr 2.610 av offentlige takstmenn. I tillegg var det uthus med fjøs, wc og sval og var taksert til kr 300. Det var ikke isolert, og var det for kalt om vinteren ble killingene tatt inn i stuen hvor de ofte lå i tønner hvis de var for spretne. Geitene måtte holde seg i fjøset.

Men arbeid måtte man ha for å leve. Min morfar var tran-brenner hos et større fiskefirma. Han gikk på arbeid søndag kveld og holdt ild under grytene dag og natt til lørdag kveld da han kom hjem. Han var nok litt overtroisk, for han snakket med "småfolk" som kom på besøk om nettene.

Søndagene var fridag, og det var mange innvandrede fra Nord-Sverige i byen. Mange av dem møttes hver søndag hjemme hos Isak og Eva Sofie. De diskuterte og snakket om Tornedalen og hendelser i gamle dager. Det gikk på "kvensk" selv om fornorskningen var begynt. Mange tok etter hvert norske familienavn og lærte seg norsk. Min morfar snakket kvensk hele sitt liv selv om familienavnet etter hvert ble Dienso etter uttalen. Da han ble riktig gammel snakket han engelsk med presten. Min mor snakket selvsagt kvensk og det gjorde min far også. Han kom fra Alta og kvensk var meget utbredt der.

Isak og Eva Sofie fikk åtte barn. Fem døde før de ble 20 år gamle, de fleste av tuberkulose. Det måtte være en hard skjebne for foreldrene. Min mor Anna Magdalena f.1891 d.1973 og to yngre brødre vokste opp. Brødrene utvandret til Amerika i 1920-årene, mens min mor giftet seg og ble i Hammerfest hele sitt liv.

Jeg var 12 år i 1939 da min morfar døde. Han var da 91 år gammel. Da jeg ikke snakket kvensk, var ikke kontakten med ham så god som den burde være. Han bodde alene i huset i Hammerfest til midten av 1930-årene, da han flyttet til gamlehjemmet, 3-4 minutters gange fra det hus som jeg vokste opp i. Mens han bodde for seg selv, pleide jeg å bringe middag til ham. Han hugget også brennved hos oss. Sammen med mor og far besøkte vi ham også på gamlehjemmet.

Nakent i Hammerfest

Mormor som kom fra Alta hørte også til en familie som i sin tid var innvandret. Da den finsk/svenske professor Samuli Paulaharjo rundt 1925 besøkte steder i Finnmark hvor man snakket kvensk,

var han også i kontakt med mormor. Steinet, vindfullt og uten trær må Hammerfest ha gjort inntrykk på mormor som i intervjuet sier:

Alta er som paradiset. Der vokser trærne så store at de går sammen over stien, og luften er så myk og mild - helt annerledes enn her ved kysten. I Alta er alle menneskene så vakre og snille - og alle taler rent finsk og er finskfødde.

Jeg har hennes rett oppstigende slekt, men så vidt jeg kan, se er ingen av dem direkte innvandret fra Tornedalen, men jeg tror at hennes slekt kommer derfra, selv om hun selv er født i Alta.

Mine onkler Peter og Fridtjof som utvandret til USA

Peter Dienso f. 1893 d.1973 kom til New York i 1920-årene og bodde i Brooklyn nesten hele sitt liv. Han var privatsjåfør inntil han gikk av som pensjonist . Han var gift med Helen fra Skolmerød i nærheten av Sandefjord. Hun døde i 1950-årene. De hadde ikke barn. På sine aller siste år flyttet Peter til Greenland, Rockingham, New Hampshire. Jeg besøkte ham i Brooklyn i 1962.

Fridtjof Henrik Dienso kalte seg Fred Dienso, men i Family Research har jeg funnet ham under Henrik Isaacson. Han var f.1896 og d.1966. Han var gift med en tysk innvandrer - Sophie- som døde i 1985. De bodde på Long Island, New York, men bygde seg hus på hans siste dager i Fingerlakes, Upper New York State.

Han var arbeidsformann i New York og medlem av Union og var stolt av det. Fred var med på å bygge skyskraperne i NY. Han klappet skyskraperne han hadde vært med å føre opp da vi sammen spaserte i sentrum. Han fortalte at han bare ansatte finlendere som arbeidere, for de var flinke til å arbeide. For arbeid i høyden, brukte han folk med indiansk avstamning.

I 1960 var han og konen i Norge sammen med sin datter Elinore Lerch som var gift og bodde i Waterloo, New York. De var også i Freds hjemby, hvor han besøkte sin søster og svoger (min mor og far), og han likte seg så godt at han gjerne ville bli i Norge. Sophie overlevde sin datter med mange år, uten at jeg har funnet ut eksakt når Elinore døde. Hennes datter igjen, Dianna, var etter det jeg vet bosatt i Connecticut etter at hun var gift.

Om meg selv/Knut Knutsen

Jeg er født i Hammerfest i 1927. I 1992 gikk jeg av som pensjonist fra Norges Bank som er sentralbank i Norge. Jeg har interessert meg for regnskapsvurdering av mindre og mellomstore bedrifter og har sammen med en venn skrevet flere bøker om emnet. Det har også vært en hobby for meg. Har vært knyttet til bankvesenet hele mitt liv, og under den forrige bankkrise i 1988-90 årene, var jeg satt inn i hovedstyre for Sparebanken Nord-Norge.

Kolbotn, hvor jeg nå bor er et mindre sted rett utenfor Oslo, som jeg kom til da jeg var ferdig med Handelshøyskolen i Bergen og har stort sett bodd her siden. Kom første gang til Sør-Norge i slutten av 1944 da hele befolkningen i Finnmark ble tvangsevakuert og brent ned av tyskerne. Er gift med Jeanne og vi har fire barn som alle bor slik til at vi ser dem ukentlig.

Fra høyre i fremste rekke: Min mor- min morfar Isak Isakssen Tiensuu - jeg selv - min far

" " bakerste rekke: Min søster Borghild , nå 92 år - ukjent i midten - min søster Olaug, død 1977